Karl Popper var en østerriksk-britisk vitenskapsfilosof som fikk stor innflytelse på moderne forståelser av vitenskapelig metode. Han ble født 28. juli 1902 i Wien og døde 17. september 1994 i London. Popper utviklet sin filosofi i opposisjon til logisk positivisme, som på hans tid dominerte vitenskapsdebatten (Magee,1973). Der positivistene hevdet at meningsfulle utsagn må være enten logisk verifiserbare eller empirisk bekreftbare, mente Popper at denne tilnærmingen både var metodologisk svak og filosofisk utilstrekkelig. I stedet foreslo han falsifiserbarhet som kriterium for vitenskapelig status. En teori er vitenskapelig, hevdet han, bare dersom den i prinsippet kan motbevises gjennom erfaring. Slik ønsket han å skille vitenskapelige teorier fra teorier som tilpasser seg alle mulige observasjoner og dermed aldri står i fare for å bli avvist.

Popper illustrerte dette med eksempler som utsagnet om at alle svaner er hvite. Uansett hvor mange hvite svaner man observerer, kan man aldri endelig bekrefte utsagnet. Én eneste observasjon av en svart svane vil derimot være nok til å falsifisere det. For Popper avslørte dette en grunnleggende asymmetri mellom bekreftelse og avkreftelse. Vitenskapelig fremgang består derfor ikke i opphopning av bekreftelser, men i systematisk utprøving og forkasting av teorier som viser seg å ikke stemme med virkeligheten. Denne prosessen av kritisk prøving og feilretting er ifølge Popper selve kjernen i vitenskapelig rasjonalitet.

I The Logic of Scientific Discovery (1935) presenterte han sin metodologi i detalj og argumenterte for at vitenskapelige teorier alltid er foreløpige og må stå åpne for revisjon. I senere verk som The Open Society and Its Enemies (1945) og The Poverty of Historicism (1944) videreførte han sin kritiske filosofi i politisk og sosial sammenheng. Her forsvarte han et åpent samfunn der fri meningsutveksling og kritikk er grunnleggende verdier, og han advarte mot totalitære systemer som hevder å besitte historiske lover som kan forutsi samfunnsutviklingen.

Poppers innflytelse på vitenskapsteorien er betydelig, og falsifikasjonismen hans danner fortsatt et svært viktig utgangspunkt for diskusjoner om vitenskapelig integritet, rasjonalitet og metode. Poppers tenkning og arbeid gir oss et klart og kritisk perspektiv på hva som skiller vitenskap fra pseudovitenskap. Den utfordrer også leseren til å forstå vitenskap som en dynamisk prosess der feilbarlighet ikke er en svakhet, men en styrke som gjør utvikling mulig.

Referanser:
Popper, K. (1935). The Logic of Scientific Discovery. Hutchinson.
Popper, K. (1945). The Open Society and Its Enemies. Routledge.
Magee, B. (1973). Popper. Fontana Press.