Thomas Samuel Kuhn var en amerikansk vitenskapshistoriker og vitenskapsfilosof som fikk en enorm innflytelse på hvordan vi forstår vitenskapelig utvikling. Han ble født 18. juli 1922 og døde 17. juni 1996. Kuhn er særlig kjent for sin bok The Structure of Scientific Revolutions (1962), et verk som markerte et brudd med den tradisjonelle oppfatningen av vitenskapelig fremgang som lineær, kumulativ og styrt av nøytral metode. 

Kuhn hevdet at vitenskap organiseres rundt det han kalte paradigmer: delte rammeverk av teorier, metoder, verdier og eksemplariske løsninger som styrer hva forskere ser etter, hvilke problemer de anser som relevante, og hvordan de tolker data. Innenfor et etablert paradigme driver forskere med det Kuhn kalte normalvitenskap, en form for problemløsning der målet er å utvide og finjustere det eksisterende teoretiske rammeverket snarere enn å utfordre det. 

Paradigmer opprettholdes så lenge de gir tilfredsstillende forklaringer, men over tid oppstår anomalier. Altså observasjoner eller funn som ikke lar seg forklare innenfor det etablerte teoretiske systemet. Når slike anomalier hoper seg opp og skaper teoretiske spenninger, kan det utløse en vitenskapelig krise. Ifølge Kuhn er dette opptrinnet til en vitenskapelig revolusjon, der et eksisterende paradigme blir forkastet og erstattet med et nytt som reorganiserer feltets grunnleggende antakelser. Et paradigmeskifte innebærer derfor ikke bare nye teorier, men en ny måte å se verden på, ofte inkompatibel med det gamle paradigmet. 

Kuhns teori har hatt stor innflytelse langt utover filosofi og vitenskapshistorie. Sosiologer, statsvitere, pedagoger og forskningspolitiske aktører har anvendt begrepet paradigmeskifte for å beskrive dyptgripende endringer i praksis og verdensforståelse. Boken hans har også vært gjenstand for betydelig kritikk, særlig knyttet til hvor presist begrepet paradigme er, og hvorvidt Kuhns perspektiv åpner for en form for relativisme der vitenskapelige teorier ikke kan sammenlignes objektivt. Likevel regnes Kuhns analyse av vitenskapelig endring som et av de mest innflytelsesrike bidragene til moderne vitenskapsfilosofi. Hans arbeid er fortsatt nyttig for å forstå vitenskap ikke bare som en logisk-empirisk metode, men som en historisk, sosial og kulturelt situert praksis. 

Referanser: 

• Kuhn, T. S. (1962). The Structure of Scientific Revolutions. University of Chicago Press.

• Bird, A. (2000). Thomas Kuhn. Princeton University Press.