Francis Bacon var en engelsk filosof, statsmann og forfatter, født 22. januar 1561 i London og død 9. april 1626. Han regnes som en av de mest betydningsfulle skikkelsene i overgangen fra middelalderens kunnskapstradisjoner til den moderne vitenskapsforståelsen. Bacons filosofi var et langrep på skolastikkens avhengighet av autoritet og deduktiv logikk, og han argumenterte for at vitenskapelig kunnskap må bygges på systematiske observasjoner og erfaring (Bacon, 1620).

I Novum Organum presenterte Bacon en induktiv metode som skulle erstatte den aristoteliske logikkens dominerende rolle i vitenskapelig forskning. Han mente at forskeren ikke burde starte med allmenne prinsipper og deretter utlede enkelttilfeller, men i stedet samle omfattende empirisk materiale og gradvis bygge opp generaliseringer. Et sentralt element i dette prosjektet er hans læresystem om «idoler», de mentale feilkildene som forvrenger menneskets innsikt. Bacon beskrev fire slike idoler: 

• Idola Tribus, som springer ut fra menneskets natur og tendens til å se mønstre

• Idola Specus, som kommer fra individuelle tilbøyeligheter

• Idola Fori, som skyldes språkets misvisende karakter

• Idola Theatri, som representerer overleverte filosofiske systemer som binder forskningen til foreldede antakelser (Klein, 2003). 

For Bacon var en kritisk bevissthet om disse idolkategoriene avgjørende for å rydde vei for genuin vitenskapelig innsikt. I sitt senere verk New Atlantis skisserte Bacon en utopisk visjon om et samfunn der vitenskapelig virksomhet var organisert i institusjonelle former som fremmet kollektiv forskning og teknologisk utvikling. Salomon’s House, som beskrives i teksten, fungerer som et forløperbilde på moderne forskningsinstitusjoner og teknologiske innovasjonssystemer. Dette verket viser Bacons tro på at vitenskapens formål er praktisk nytte og samfunnsmessig forbedring, et syn som har hatt stor innflytelse på utviklingen av vitenskapsidealene i tidlig moderne Europa (Gaukroger, 2001).

Bacons filosofi markerte et skifte i oppfatningen av hva vitenskap er, hva den bør søke, og hvilke metoder den bør anvende. Hans vektlegging av empirisk etterprøving, metodisk arbeid og kritikk av intellektuelle autoriteter la grunnlaget for det som senere skulle bli den moderne vitenskapelige metode. Bacons arbeid er fortsatt relevant og oppmuntrer til åpen undersøkelse, kritikk og en kontinuerlig utvidelse av kunnskap.

Referanser:

• Bacon, F. (1620). The New Organon. Cambridge University Press.

• Gaukroger, S. (2001). Francis Bacon and the Transformation of Early-Modern Philosophy. Cambridge University Press.

• Klein, J. (2003). Bacon’s Idols and the Limits of Scientific Inquiry. Journal of the History of Ideas, 64(2), 247–267.