Pierre Bourdieu ble født i 1930 i Denguin i Sør-Frankrike og døde i 2002. Han regnes som en av det tjuende århundrets mest innflytelsesrike sosiologer, og hans arbeid har hatt en betydelig og varig innvirkning på samfunnsvitenskapene. Bourdieu var opptatt av forholdet mellom individuelle handlinger og sosiale strukturer, og han utviklet et teoretisk rammeverk som forklarer hvordan makt, ulikhet og dominans opprettholdes gjennom hverdagslige praksiser, ofte uten at individene selv er bevisste på det (Bourdieu, 1977).

Tre av hans mest sentrale begreper, nemlig habitus, felt og kapital, gir en helhetlig forståelse av samfunnet som et dynamisk system av relasjoner. 

• Habitus viser til de kroppsliggjorte disposisjonene og handlingsmønstrene som formes gjennom individets livsløp. Disse disposisjonene styrer hva som oppleves som naturlig, passende eller mulig, og gjør at sosial ulikhet kan reproduseres uten direkte tvang. 

• Felt beskriver sosiale arenaer med egne regler, normer og maktstrukturer, som utdanning, kunst, vitenskap eller politikk. Hvert felt har spesifikke former for kapital som verdsettes, og aktører konkurrerer om posisjoner innenfor disse strukturene (Bourdieu, 1984).

• Kulturell kapital var et av Bourdieus mest innflytelsesrike bidrag. Han viste hvordan kulturelle ressurser – som utdanningsnivå, språkbeherskelse, estetiske preferanser og tilegnet kunnskap – fungerer som viktige mekanismer for sosial mobilitet og sosial reproduksjon. Bourdieu skjelnet mellom inkorporert kapital, som består av varige disposisjoner og kompetanser; objektivert kapital, som inkluderer fysiske kulturelle objekter; og institusjonalisert kapital, som omfatter formelle kvalifikasjoner som vitnemål og grader (Bourdieu, 1986).

Bourdieu insisterte også på selvrefleksivitet i forskning. Han mente at samfunnsvitere må analysere sine egne posisjoner og forforståelser for å unngå å reprodusere de maktstrukturene de søker å studere. Hans omfattende empiriske arbeider viser hvordan teoriene hans gir konkrete verktøy for å forstå hvordan sosial ulikhet reproduseres over tid.

Bourdieus tenkning er fortsatt høyst relevant. Teoriene hans brukes i dag innen sosiologi, antropologi, pedagogikk, politologi, kulturanalyse og medievitenskap for å belyse hvordan sosial og kulturell kapital former menneskers livssjanser, ambisjoner og tilhørighet. Han etterlot seg et av de mest omfattende og anvendelige teoretiske rammeverkene i moderne samfunnsvitenskap.

Referanser:

• Bourdieu, P. (1977). Outline of a Theory of Practice. Cambridge University Press.

• Bourdieu, P. (1984). Distinction: A Social Critique of the Judgement of Taste. Harvard University Press.

• Bourdieu, P. (1986). “The Forms of Capital.” I J. Richardson (Red.), Handbook of Theory and Research for the Sociology of Education. Greenwood.