Intervju egner seg godt når vi ønsker å få innsikt i hvordan mennesker forstår, fortolker og handler i møte med ulike fenomener. Gjennom intervju får forskeren tilgang til deltakernes erfaringer, refleksjoner og begrunnelser, og kan dermed oppnå en dybdeforståelse som sjelden lar seg fange gjennom kvantitative metoder alene (Kvale & Brinkmann, 2015; Thagaard, 2018).

Samtidig er det viktig å være tydelig på hva kvalitative intervjuer ikke er egnet til. Intervju gir ikke grunnlag for å estimere omfang, forekomst eller styrken på sammenhenger i en populasjon, og kan derfor ikke brukes til å generalisere i statistisk forstand. Her er kvantitative design veien å gå. Intervju egner seg best når målet er å utforske hvordan og hvorfor mennesker forstår og handler, snarere enn hvor mange eller hvor ofte. Et tydelig samsvar mellom problemstilling og metode er som alltid avgjørende for kvaliteten på studien når man velger intervju som design (Bryman, 2016; Thagaard, 2018).

Kvalitative intervjuer bygger på en grunnleggende antakelse om at kunnskap skapes i samspill mellom forsker og deltaker. Intervjuet kan derfor forstås som en sosial og språklig praksis der mening utvikles gjennom dialog. Dette innebærer at intervjuet ikke kun handler om å “hente ut” informasjon, men om å utforske hvordan deltakere gir mening til egne erfaringer innenfor bestemte sosiale og institusjonelle rammer (Kvale & Brinkmann, 2015).

Ulike typer kvalitative intervjuer 

Det finnes flere former for kvalitative intervjuer, og valg av intervjutype bør være styrt av problemstilling, kontekst og forskningsdesign. Strukturerte intervjuer følger en fast spørsmålsrekkefølge og gir lite rom for avvik. Denne formen brukes sjelden i kvalitativ forskning der utforskning og dybde står sentralt. Semistrukturerte intervjuer kombinerer en intervjuguide med fleksibilitet. Forskeren har på forhånd definerte temaer, men kan stille oppfølgingsspørsmål og la deltakeren utdype egne perspektiver. Dette er den mest brukte intervjutypen i studentprosjekter. Ustrukturerte intervjuer er åpne samtaler med få forhåndsdefinerte spørsmål, og brukes ofte i eksplorative studier eller etnografisk forskning. 

Intervjuer kan gjennomføres ansikt til ansikt, digitalt (for eksempel via Zoom eller Teams) eller per telefon, og hvert format har sine styrker og begrensninger. Valg av intervjuformat bør derfor gjøres bevisst og begrunnes i lys av problemstilling, temaets sensitivitet, praktiske rammer og forskningsetiske hensyn. Ansikt-til-ansikt-intervjuer gir ofte best tilgang til nonverbal kommunikasjon, som kroppsspråk, mimikk og pauser i samtalen. Dette kan gi intervjueren viktig kontekstuell informasjon og gjøre det lettere å etablere tillit og god relasjon. Samtidig er fysiske intervjuer mer tid- og ressurskrevende, og kan oppleves som mer forpliktende eller invaderende, særlig dersom temaet er sensitivt. Digitale intervjuer har blitt stadig mer utbredt, spesielt etter pandemien, og gir økt fleksibilitet når det gjelder tid, geografisk avstand og rekruttering av deltakere. 

Forskning på området indikerer at digitale intervjuer kan gi datamateriale av sammenlignbar kvalitet med fysiske intervjuer, særlig når intervjuene er semistrukturerte og godt planlagt (Archibald et al., 2019). Samtidig kan tekniske utfordringer, begrenset tilgang til nonverbal kommunikasjon og risiko for distraksjoner påvirke samspillet mellom forsker og deltaker. Telefonintervjuer kan være et hensiktsmessig alternativ når visuell kontakt ikke er nødvendig, eller når anonymitet er særlig viktig. Fraværet av visuelle signaler kan imidlertid gjøre det vanskeligere å tolke pauser, usikkerhet eller emosjonelle reaksjoner, og kan føre til kortere og mindre utdypende svar. Uavhengig av format er det avgjørende at forskeren tar hensyn til personvern, informert samtykke og konfidensialitet, samt sikrer at deltakerne befinner seg i en trygg og uforstyrret situasjon under intervjuet. Det finnes ikke ett intervjuformat som er «best» i alle sammenhenger. Det viktigste er at valget er begrunnet og metodisk reflektert.

Planlegging og gjennomføring av intervju 

God kvalitet i kvalitative intervjuer forutsetter grundig planlegging. Dette innebærer blant annet: å utvikle en intervjuguide med åpne og relevante spørsmål å sikre at spørsmålene er tydelige, ikke-ledende og tilpasset informantenes språk og kontekst å vurdere rekkefølgen på spørsmålene, slik at intervjuet oppleves naturlig og trygt for deltakeren Under selve intervjuet er forskerens rolle avgjørende. Intervjueren må utvise aktiv lytting, være oppmerksom på kroppsspråk og skape en atmosfære preget av tillit og respekt. Å etablere god relasjon (rapport) tidlig i intervjuet kan bidra til mer åpne og reflekterte svar. Samtidig må intervjueren være bevisst egen rolle og unngå å bekrefte eller avkrefte deltakernes utsagn på en måte som kan påvirke svarene (Thagaard, 2018).

Kvaliteten i intervjubaserte studier avhenger ikke primært av antall intervjuer, men av analytisk dybde og systematisk bearbeiding av datamaterialet. Et begrenset antall godt gjennomførte intervjuer kan gi rike og meningsfulle data, forutsatt at analysen er grundig og teoretisk forankret. Samtidig stiller intervjumetoden krav til forskerens evne til å strukturere, kode og tolke tekstmateriale på en transparent og ryddig måte. Man bør derfor vurdere egen kapasitet og tilgjengelig tid til analysearbeid når man velger intervju som metode.

Det anbefales ofte å gjennomføre ett eller flere pilotintervjuer før hoveddatainnsamlingen. Hensikten med pilotintervju er å teste intervjuguiden, vurdere om spørsmålene fungerer etter hensikten, og få erfaring med intervjusituasjonen. Pilotarbeid kan bidra til å avdekke uklare formuleringer, uheldig spørsmålsrekkefølge eller manglende tematisk dekning, og gir forskeren mulighet til å justere designet før hovedstudien (Majid et al., 2017). Pilotintervjuer kan også være nyttige for å utvikle forskerens intervjukompetanse og bevissthet rundt egen rolle i samspillet med informanten.

Til tross for sine styrker har intervju som metode også begrensninger. En sentral utfordring er risikoen for skjevhet. Intervjuerens forforståelse kan påvirke både spørsmålene som stilles og tolkningen av svarene, mens deltakere kan tilpasse sine utsagn til det de tror forskeren ønsker å høre. Slike utfordringer kan ikke elimineres fullstendig, men kan håndteres gjennom refleksivitet, metodisk transparens og bevissthet rundt egen rolle som forsker (Kvale & Brinkmann, 2015). Praktiske forhold som tidsbruk, tilgang til informanter og tekniske utfordringer kan også påvirke datakvaliteten. Det er derfor viktig å dokumentere metodiske valg og begrensninger tydelig i forskningsarbeidet.

Metodeguidens anbefaling: Intervju egner seg godt dersom du ønsker å undersøke hvordan personer forstår, begrunner eller reflekterer rundt et fenomen, og er mindre opptatt av å måle omfang eller effekt. Metoden passer godt hvis du er komfortabel med samtalebasert datainnsamling, og er forberedt på å arbeide grundig med transkribering og analyse av tekstmateriale. Dersom problemstillingen handler om sammenhenger, forskjeller eller endring over tid, vil kvantitative metoder være mer hensiktsmessige. Husk at andre design som for eksempel observasjon ofte vil være en lettere og mer effektiv måte å samle inn data på. Observasjon vil også være mer hensiktsmessig hvis du vil undersøke hva folk gjør, mens intervju passer best til å få et innblikk i hvorfor de gjør som de gjør og hva de tenker om egne handlinger. Vurder ditt eget forskningsspørsmål kritisk og vær sikker på at intervju er den riktigste måten å undersøke det på før du bestemmer deg for designet.

Referanser: 

• Archibald, M. M., Ambagtsheer, R. C., Casey, M. G., & Lawless, M. (2019). Using Zoom videoconferencing for qualitative data collection: Perceptions and experiences of researchers and participants. International Journal of Qualitative Methods, 18, 1–8.

• Bryman, A. (2016). Social research methods (5th utg.). Oxford University Press. Tilgjengelig her.

• Kvale, S., & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg.). Gyldendal Akademisk.

• Thagaard, T. (2018). Systematikk og innlevelse: En innføring i kvalitative metoder (5. utg.). Fagbokforlaget.

• Majid, M. A. A., Othman, M., Mohamad, S. F., Lim, S. A. H., & Yusof, A. (2017). Piloting for interviews in qualitative research: Operationalization and lessons learnt. International Journal of Academic Research in Business and Social Sciences, 7(4), 1073–1080.