GT skiller seg fra mange andre metodiske tilnærminger ved sin sirkulære struktur. Datainnsamling, analyse og teoribygging foregår samtidig og påvirker kontinuerlig hverandre. Forskeren går frem og tilbake mellom datamaterialet og analysen, og lar nye funn forme videre datainnsamling. Denne fleksibiliteten krever både metodologisk disiplin og analytisk årvåkenhet, samtidig som den åpner for en kreativ prosess der forskeren gradvis utdyper og skjerper forståelsen av fenomenet som studeres.

En av metodens mest sentrale mekanismer er den konstante sammenligningen. Hver ny bit av data sammenholdes med allerede innsamlet materiale, tidligere koder og fremvoksende kategorier. Denne kontinuerlige sammenligningsprosessen gjør det mulig å identifisere mønstre, avdekke variasjoner og presisere hvordan ulike konsepter henger sammen. Det er nettopp gjennom denne systematiske bevegelsen mellom del og helhet at teorien utvikles på en måte som er solid forankret i dataene (Khan, 2014).

Datainnsamling i GT er fleksibel og kan omfatte intervjuer, observasjoner, dokumenter og audiovisuelle kilder. Forskeren starter ofte bredt, med åpne og utforskende spørsmål uten sterke føringer fra eksisterende teorier. Etter hvert som analysen utvikler seg, styres datainnsamlingen i større grad av teoretisk sampling, et prinsipp som innebærer at nye deltakere eller datakilder velges ut fra behovet for å utdype eller avklare fremvoksende kategorier. Datainnsamlingens retning bestemmes dermed av hva som er analytisk nødvendig snarere enn hva som er metodisk forhåndsbestemt, noe som gjør GT til en særlig fleksibel og tilpasningsdyktig metodologi (Mellion & Tovin, 2002).

Koding utgjør kjernen i analyseprosessen. Gjennom å systematisk bryte ned materialet i mindre enheter som gis enkle, presise koder og senere løftes til mer abstrakte kategorier, beveger forskeren seg gradvis fra beskrivelser til teoretiske innsikter. Etter hvert som analysen modnes, integreres kategoriene i en sammenhengende teoretisk modell som forklarer hvordan fenomenet fungerer og hvorfor det antar nettopp de formene som observeres (Miller, 2015). Dette gjør GT i stand til å produsere teorier som ikke bare beskriver et fenomen, men forklarer det på en måte som er både konseptuelt robust og empirisk forankret.

Metoden er samtidig krevende. Siden forskeren selv utgjør det viktigste analytiske instrumentet, er GT særlig utsatt for bias. For å ivareta validitet og transparens kreves det at forskeren arbeider refleksivt, dokumenterer sine analytiske valg nøye og kontinuerlig vurderer hvordan egne antakelser kan ha påvirket tolkningen av dataene (Mellion & Tovin, 2002). I tillegg forutsetter metoden evne til å håndtere store datamengder og å opprettholde analytisk struktur gjennom en langvarig, åpen prosess som ikke følger en tradisjonell lineær prosjektplan.

Til tross for disse utfordringene tilbyr GT en metodologisk ramme som er både kraftfull og praktisk anvendelig i situasjoner der forskeren søker en dypere forståelse av komplekse sosiale prosesser. Ved å la teorien vokse organisk ut av dataene kan GT avdekke sammenhenger som ellers ville forblitt skjulte, og utvikle begreper som er tett koblet til deltakernes faktiske erfaringer og kontekster. Dette gir teorier som ikke bare er relevante for akademisk diskusjon, men som også kan informere praksis og bidra til mer treffsikre og meningsfulle tiltak eller tilnærminger. Når GT gjennomføres med forskningsmessig rigiditet, metodologisk bevissthet og analytisk presisjon, gir den oss mulighet til å utvikle ny, empirisk forankret teori som både utvider forståelsen av et felt og bidrar som et fundament for videre forskning.

Referanser

• Glaser, B. G., & Strauss, A. L. (1967). The Discovery of Grounded Theory: Strategies for Qualitative Research. Aldine Publishing Company.

• Khan, S. N. (2014). Qualitative Research Method: Grounded Theory. International Journal of Business and Management, 9(11), 224–233.

• Mellion, L. R., & Tovin, M. M. (2002). Grounded theory: A qualitative research methodology for physical therapy. Physiotherapy Theory and Practice, 18(3), 109–120.

• Miller, W. (2015). Understanding Grounded Theory. American Society for Clinical Laboratory Science, 28(3), 197–200.